fredag 10. juli 2015

Hvor står vi nå? Ligger vi dårligere an? 

Etter rettsaken i Stavanger - står vi som ble uttsatt for seksuelle overgrep på norske skoler i utlandet - svakere nå?

Jeg spør, ja, jeg spør om vi vant fram med noe som helst?
Det er en stund siden rettsaken. Men verden står ikke stille.
Kanskje vi som har opplevd overgrep er stille - selv har jeg måttet puste ut i en isolert "hule" titt og ofte siden siste "offentlige slag".

Misjonsledelsen i NLM klarte i alle fall å sette munnkurv på  den tapre jenta som anmeldte dem ved å betale hennes omkostninger i rettsrunde 1 -  mot å legge ned våpnene og ikke ta noen rettsrunde 2 - de betalte seg vekk fra en usikker "omkamp".
Vi kalte henne for "Siri". Av økonomiske grunner kunne ikke Siri gå videre. Og vi rundt henne klarte ikke å skrape sammen nok midler til en anke saken videre til TIngrettet.  "SIRI-aksjonen" ble nedlagt.

Er det rettferdig at det er de pengesterke som vinner fram?
Man må være rik for å gå til rettsak, også i Norge, ser det ut til. 
Hvor er rettsvernet?

Hun tapte i byretten. NLM hadde råd til å engasjere en stjerneadvokat (ufordragelig, men dyktig og skuppeløs) fra Oslo til byretten i Stavanger til å forsvare seg.  Jeg har hørt at Siri ville hatt større sjanse i TIngretten, - men det hadde hun ikke råd til! 

Misjonen hadde innsamlede misjonspenger å øse ut med.
Penger samlet inn til misjonsvirksomhet - Ja, penger som var samlet inn til den virksomheten som var årsaken til at misjonærenes barn ble plassert på internatskoler, og ble sårbare - så sårbare at flere av dem ble offer for seksuelle overgrep av tillitspersoner på misjonens skoler.

Nå ruller det opp liknende saker på en amerikansk skole  i Tokyo: ASIJ.
De har forsøkt å holde overgrepsaker skjult i mange år - akkurat som NLM og NMS og Frikirken gjorde etter at overgriper på den norske skolen i Japan tilstod misgjerningene. Kari Grasmo som gikk ut og fortalte om overgrepene på 80 tallet til mediene fikk også en slump med penger og måtte love å tie stille overfor offentligheten. 
Men ASIJ har gitt seg og vil nå betale erstatning for overgrep gjort på deres skole. Det er ikke noen skole drevet av noen kristen misjon, men de ser endlig sitt ansvar.
Hvor blir det av dere, misjonsorganisasjoner? Hvor blir det av dere som eide internatskoler der sårbare barn ble utsatt for seksuelle overgrep? Sjønner dere fremdeles ikke at livet etter internatskolen har vært tøft for oss?  Kan dere ikke forstå at livet for oss også har vært økonomisk sårbart.
Er et dypt "beklager" virkelig nok? Mener "misjonsfolket " - de som støtter misjonsorganisasjonene også det?
Hvor er våre støttespillere?

3 kommentarer:

  1. Skulle ønske jeg hadde fått med meg at det var en innsamlingsaksjon.. Jeg skulle gladelig ha støttet med mye for at hun skulle fått gjennomslag sånn at flere av oss som har opplevd det samme kunne fått erstatningen vi burde hatt krav på.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Ellen
      Så fint at du dukker opp nå - det er aldri sent - Vi er alle på forskjellige stadier og på forskjellige steder i livet - men vi kjemper videre. Skriv gjerne til meg på mail - gretesalomonsen@gmail.com

      Slett
  2. Skulle ønske jeg hadde fått med meg at det var en innsamlingsaksjon.. Jeg skulle gladelig ha støttet med mye for at hun skulle fått gjennomslag sånn at flere av oss som har opplevd det samme kunne fått erstatningen vi burde hatt krav på.

    SvarSlett